
Jeg var på konferansen “Den digitale almenning” på Britania, i Trondheim, i går. I et av foredragene presenterte Andrew Paine digitalisert innhold fra det Britiske riksarkivet. Konferansen ble arrangert av Kultimathule
“Kultimathules visjon er å etablere et regionalt utviklings- og kompetansesentrum som inneholder alt fra regionens felles kunnskapsbase for kulturarv til et utviklingssenter for ulike kulturbaserte næringer. Kultimathule skal gjøre seg nasjonalt og internasjonalt bemerket og anerkjent for sin satsing på utvikling av nye formidlingsformer av kulturarv og samtidskunst.”
Les mer: http://www.kultimathule.no/
Riksarkivet, som er den britiske regjerings offisielle arkiv, inneholder nesten 1000 år med historie, med innhold fra pergament og papirruller til digitale filer og arkiverte nettsider.
Arkivet gir detaljert veiledning til myndigheter og offentlig sektor om informasjonsbehandling, varig sikring av innholdet, og gir råd om drift og vedlikehold av historiske arkiver. Arkivet ønsker å stimulere til gjenbruk av offentlig informasjon.
Innholdet består av kart, tegninger, dokumenter, bilder og film. Mye av dette kan sikkert være til nytte både i engelsk og historiefaget.
http://www.nationalarchives.gov.uk/education/
Granåsen 10.11.2009

Her har sauene panoramautsikt til skianlegget i Granåsen og tenker at: “det er greit uten snø og”!
Dersom du bruker Google Docs kan tilleggsprogrammet Offisync være til stor hjelp. Med Offisync kan du lagre direkte til den Google-konto. Tillegget lar deg også åpne dokumenter fra Google Docs.

Tilleggsprogrammet gjør det mulig å åpne Google Docs-dokumenter med Word, Excel eller Powerpoint, redigere dokumentene med et av MS Office-programmene og eventuelt lagre dem tilbake i en av Google Docs-mappene. Offisync lager en ny utgave av dokumentet når det lagres.
Programmet kan også brukes å opprette eller slette Google Docs-mapper via et av Microsoft Office programmene. Men Offisync gjør ikke at filer på datamaskin og Google synkroniseres.

Noen ganger er vi bare interesert i lyden fra en youtube-video. To webbaserte tjenester gjør nytten. Ingen installering og ingen registrering er nødvendig.
Video2mp3 er veldig enkel å bruke. Lim inn URL fra Youtube-videoen, trykk på Convert-knappen og last ned Mp3-fila etterpå. http://www.video2mp3.net/
Dirpy virker på samme måten. Lim inn URL og trykk på Dirpy!-knappen. Denne har flere valgmuligheter før convertering. F. eks. tidsinnstillinger dersom du ønsker lyd bare fra en del av videoen. http://www.dirpy.com/
Det er flott at data i skolen skaper engasjement! Men det hadde vært mye “flottere” om engasjementet hadde kommet litt før.
Nå har vi mast om flere og bedre pc-er i klasserommet i flere år, og når de kommer: da blir det hysteri! Og hvorfor blir det det da? Jeg har hatt pc som arbeidsredskap siden 1989 av ren nødvendighet. Skrivemaskin med rettetast ble for dumt. Et år senere fikk jeg internett og pc-en fikk enda et fortrinn framfor skrivemaskina. Jeg begynte som lærer i 1996 og da var plutselig pc ikke et naturlig arbeidsredskap lenger. I 1999 ønsket jeg pc i klasserommet. Det fikk jeg ikke på grunn av at hvis jeg fikk, skulle andre ha også. Javel! Jeg kjøpte deler og og bygde en pc til klasserommet. Projektor hadde vi ikke, og det begrenset bruken ganske mye. Vi er kommet til 2009. Velkommen etter!
Jeg er enig i at mange lærere mangler nødvendig digital kompetanse, men er det en god nok grunn til å frata nye generasjoner muligheten til å bli digitalt kompetente? Vi kan da ikke for alvor mene at skolen skal være den eneste arbeidsplassen hvor pc ikke er et naturlig arbeidsredskap. Og dersom skolen ikke hadde kjøpt inn disse ville vi snart ha stått overfor en utfordring i å skulle nekte elever å skrive på en pc de selv har kjøpt for å bruke som arbeidsredskap. Hva er argumentet for at det skal skrives med blyant og på papir? (Da jeg gikk i barneskolen fikk vi ikke bruke kulepenn for da lærte vi ikke å skrive ordentlig)
Pc er i første omgang et verktøy. Et verktøy som skal være til hjelp, og ikke bli betraktet som et fremmedlegeme som plutselig dukker opp i klasserommet. Med pc kan elevene organisere sine notater og dokumenter. De kan ha ordbøker, skrivehjelp, få opplest tekster, få visualisert innhold. Men så lenge både mange foreldre og lærere ser på dette som en underholdningsmaskin, ser en kanskje ikke at det faktisk også kan være et godt og nødvendig verktøy. Et verktøy velges ut fra hva det skal brukes til. Noen ganger passer det ene og andre ganger et annet. Og dette valget er det læreren som skal hjelpe elevene med å gjøre.
Bruken må være gjennomtenkt, tilpasset og styrt hevder lektor Karl-Eirik Kval i en kronikk i VG 22.september (bildet). Det er jeg enig i, men må ikke all form for undervisning og læreprosess være gjennomtenkt, tilpasset og styrt da? Og hvem er det som er lederen i klasserommet? Vi skal da ikke slutte å være leder og veileder fordi om pc-en har kommet til klasserommet?
Nei folkens! Pc-en er kommet for å bli, så her er det bare å brette opp armene å ta utfordringen i å temme dette hysteriet! Den har ikke plutselig kommet inn i klasserommet, vi har hatt god nok tid på oss til å møte hysteriet godt forberedt. Og da mener jeg ikke bare lærere, men også i stor grad skoleledere og skoleeiere.
I snart ti år har jeg hatt denne bilen stående i garasjen. Nå har jeg begynt å innse at jeg heller sykler enn å kjøre med den. Har stort sett bare kjørt når jeg skulle på EU kontroll annenhvert år! Defor håper jeg at den snart finner en ny eier.
