Framtidas rørleggere må ha kunnskap om solvarme!

innspillØkt bruk av solvarme i Norge kan gi spennende muligheter for VVS-bransjen i landet. VVS-installatøren er den naturlige ssamarbeidspartner i solvarmeprosjekter for installasjon, igangkjøring og service. Vi ser at etterspørselen øker, og solenergikompetanse blant rørleggere vil være et konkurransefortrinn når bygningsindustrien for alvor tar solenergi i bruk. Jeg oppfordrer derfor bransjen til å forberede seg for økt etterspørsel etter solvarme.

Åse Lekang Sørensen
Generalsekretær i Norsk Solenergiforening

Denne oppfordringen avslutter Åse Lekang Sørensen sitt innspill i bladet VVS-aktuelt. Hun beskriver en økende interesse for solvarme i Norge, og at nye energikrav i bygninger bidrar til dette. / VVS aktuelt

  • Solenergi blir viktig for å oppnå passivhusnivå på nye bygg fra år 2015 og enda viktigere for å oppnå
  • nullenerginivå fra 2020.
  • TEK10 krever at minimum 40% av byggets varmebehov skal dekkes av andre energikilder enn direktevirkende strøm (vannkraft) og fossilt brensel.

Håper at vår solvarmesatsing kan bidra til økt forståelse for at solvarme blir en viktig del av energiforsyningen framover. Og ikke minst ved at framtidas rørleggere og andre bygningsarbeidere har fått en forsmak på solvarmeproduksjon ved selv å delta i bygging av solfangere, testing og drift av disse.

Solvarme – det nærmer seg……


Varmeveksler

KEM (Vg2 klima, energi og miljøteknikk) har nå koblet varmtvannsberederen til skolens varmeanlegg via varmeveksler.

Platevarmeveksler

 

 

 

 

 

 

Varmeveksleren, som på dette anlegget er en platevarmeveksler, har til hensikt å overføre varme fra en vannkrets til en annen. Varmeoverføringen skjer indirekte og de to vannkretsene er ikke i berøring med hverandre.

Solfangerstyring

Styring for solfangere er montert og røropplegget fra Varmtvannsbereder med rørsløyfebereder til tak er i gang.

 

 

 

 

 

 

Solfangerkretsen er en lukket rørsløyfe som drives av en sirkulasjonspumpe. Det kaldeste vannet fra bunnen av tanken pumpes opp til solfangeren, varmes opp av sola og føres til tanken. I tanken er det en spiral (rørsløyfe) som indirekte varmer opp tankens ytre magasin, som igjen varmer opp tankens indre magasin. Det indre magasinet leverer varmt vann til forbruk, mens det varme vannet i det ytre magasinet benyttes til oppvarming via radiator og gulvvarme.

Logger 2020

For å logge temperaturer via web er det bestilt uttak for nett-tilkobling.

Logger 2020 kobles til nettet og sender signaler til http://e-logger.se/. Måledata vil vises på systembilde her på http://byggeplass.com/solvarme

 

110120121360

Solvarme – logging av temperaturer

Når vi nå snart skal montere solfangere på taket vil det jo bli spennende å følge med hvordan disse virker. Vi monterer følere på inn og utgang og registrerer temperaturforskjellen. For å få løpende informasjon monteres en logger som tilknyttes internet og sender data hvert minutt. Kan følges på http://byggeplass.com/solvarme. Verdiene oppdateres, men følerene er foreløpig tilfeldig plassert og ikke reelle hva solvarme angår.

Systembilde solvarme

Systembilde solvarme

Besøk på opplæringskontoret for rørfag – ORIT

Denne uka var fordypningsgruppa i rørleggerfaget på besøk hos ORIT- Opplæringskontoret for rørfag i Trøndelag. Tor Oddvar Eggen viste oss kummen med borehullene som forsyner varmepumpen med jordvarme, forklarte det tekniske anlegget inne og vi så på prøvestasjonen for lærlinger/svenneprøver. Vi avsluttet i auditoriet med å vise bilder og video fra solfanger-produksjon på skolen og litt om prinsippene. Tor Oddvar gav oss en gjennomgang av E-læringa som benyttes for lærlingene i rørleggerfaget.

Takk for oss!

Hvorfor solvarme

Solfangere

Solfangeren fanger solenergi i form av varme, mens et solcelle panel konverterer solenergi til elektrisk energi. Solcellepaneler har en virkningsgrad på ca. 12-15%, mens de mest effektive vakuumsolfangerne har en virkningsgrad på 95%.

Hvorfor satse på solvarme?

Globalt sett er solinnstrålingen enorm. Flere tusen ganger større enn hva vi mennesker kan forbruke. Selv i Norge er solinnstrålingen i løpet av et år 15000 ganger større enn den energimengden vi bruker. I form av passiv solvarme, altså den solvarmen som slipper gjennom vinduer, tilføres den norske bygningsmassen ca 10-15% av vårt oppvarmingsbehov.

Solinnstrålingen i Norge utgjør ca 30-50% av solinnstråling ved ekvator. Innstrålingen varierer med årstidene og tid på døgnet. Det ligger derfor spesielle utfordringer i hvordan vi kan nyttegjøre oss denne energien.

Nye forskrifter stiller strenge krav til at energiforbruket i boliger skal reduseres ved hjelp av bedre isolering, bedre tetting og gjenvinning av varme. I tillegg skal 40% av boligens energibehov dekkes av fornybare energikilder som:

  • Biobrensel
  • Solvarme
  • Varmepumpe
  • Fjernvarme

Disse kravene utløser behov for enklere vannbårne varmeanlegg.

Det totale energibehovet i en bolig skal ned fra ca. 225kWh/m2 pr. år til ca. 100 kWh/m2 pr. år i et såkalt lavenergihus, og helt ned til ca. 50 kWh/m2 pr. år i et passivhus. Som vi ser er varmtvannsbehovet og el-forbruket til maskiner og belysning konstant (med unntak av for passivhus), men oppvarmingsbehovet reduseres til det halve. De nye energikravene gjør at energien som går med til oppvarming av forbruksvann utgjør 50 – 60% av det totale energiforbruket, mens romoppvarmingen utgjør 20 – 30% i et lavenergihus. Dette gjør at solvarmeanlegg dekker 25% av boligens totale energibehov.

Maksimal innstråling utgjør fra 600 kWh/m2 i Nord-Norge til 1000 kWh/m2 på Sør- og Østlandet. På en skyfri sommerdag kan energien komme opp i så mye som 8,5 kWh/m2 solfanger.

Et solenergianlegg består av:

  • Solfanger
  • Styringsenhet
  • Lagringstank
  • Vannbåret varmeanlegg
  • Tilleggsenergikilde

Solfangere er paneler med væskefylte rør som absorberer varme fra sola. Den oppvarmede væsken varmer indirekte opp vann til forbruk og/eller oppvarming. Væsken sirkulerer i anlegget ved hjelp av en pumpe. Det finnes flere typer systemer på markedet. De fleste systemer har, i tillegg til rør, enten absorbatorplater eller speil som henholdsvis absorberer og reflekterer solvarme.

Solfangere fanger i likhet med solceller solas stråler. Forskjellen er at et solceller omdanner solstrålene til elektristet mens en solfanger varmer opp vann. Det finnes tre hovedtyper solfangere:

  •  Paneler med horisontale sløyfer eller vertikale rør fylt med en blanding av vann og glykol for å forhindre at anlegget fryser. Pumpen starter og stopper automatisk ved varmebehov eller når det ikke er tilstrekkelig solvarme til at det har noen nytte.
  • Paneler hvor horisontale sløyfer ligger med fall og oppvarmet vann ledes til en åpen/ikke trykksatt beholder. Når pumpen stanser renner alt vann tilbake til beholderen.
  • Vakumsolfangere. Disse består av et rør med væske omsluttet av et tett glassrør. Disse har større virkningsgrad, men er betydelig dyrere. Fordelen med vakumrør er at varmetapet reduseres med 30% i forhold til flatpaneler. Vakuumrør består som regel av glassrør som er tømt for luft og hvor vakuumet fungerer som isolering. Noe som gir et svært lavt energitap. Utformingen har også en del å si ved lav solinnstråling vår og høst i forhold til plane solfangere.

Solfangere gir en effekt på mellom 300 – 500 W/m2 solfangerflate. For en enebolig er det nok med 4 – 6m2 for oppvarming av tappevann. Dette dekker da halve energibehovet til oppvarming av tappevann. (varmt vann til husholdning)

Fordeler med solvarme:

  • Solfangere har høy virkningsgrad og omdanner 50-80% av solstrålingen til varme
  • Vanlig temperatur er 50 – 85 grader
  • Enkel installasjon og betjeneing
  • Automatisk drift og lite vedlikehold

Systemet vi har valgt denne gang er type 1. Solfangere med horisontale sløyfer. Vi lager tre solfangere og kobler disse sammen. Størrelsen vil bli 1,5×2,25 meter med ca. 20 meter 15 mm kobberrør. Over rørene ligger absorbatorplater. Vi har laget disse selv. Det ble stål på den første, men vi valgte aluminium senere på grunn av bedre varmeledningsevne.

At vi lager flere små enn et stort er det flere grunner til. Å lage flere vil si at vi gjør oss erfaringer underveis, at flere kan aktivt delta i å produsere disse, og dels på grunn av vekten. Vi benytter kryssfiner og tung isolasjon, noe som gjør at hvert panel får en høy egenvekt.